Gammalt Gatas-klipp fra TV

Innslag fra TVNorge den uka vi ble anmeldt av Secret Service ved den Amerikanske Ambassaden i Oslo for drapstrusler mot George Bush, jr, 2004.

Under en stein i skogen hviler Tron

Første gang jeg møtte Tron var på Schous Corner. Han lagde da et radioprogram om språk, tror jeg, og ville intervjue meg om hvordan jeg snakka fordi jeg var ungdom og forstadsgutt. Tre ting gjorde sterkt inntrykk på meg den dagen: At han spiste tartar-smørbrød på en brun pub, at han i likhet med meg hadde lue på inne og at han faktisk hørte etter hva jeg sa. Altså til tross for at han var en voksen mann og jeg en luehavende femtenåring. Sånn cirka. Jeg kommer til å huske Tron som kanskje den første voksne utenfor min familie som tok meg helt på alvor, uten en «jeg-er-voksen-og-veit-alt-og-du-er-ikke»-holdning. Derfor ble vi venner.

Siden skulle det vise seg at Tron visste «alt», sjøl om han jo flittig benekta det. Jeg kommer til å huske Tron som den eneste jeg har møtt som på to- eller tremannshånd kunne prate uavbrutt i mer enn to timer uten at de tilhørende oppfatta det som ekstremt uhøflig. Noen gjorde sikkert det også. Men jeg så det som et spennende privilegium å ofte spise middag med Tron, mens han holdt foredrag om praktisk talt hva som helst. Jeg husker for eksempel at jeg møtte Tron over kinamat en halv time etter at jeg hadde vært på forelesning om lingvistikk for første gang. Jeg syntes forelesningen hadde vært sjokkerende dårlig, usammenhengende og anti-engasjerende. Hva det handla om har jeg glemt, men jeg husker Trons typiske svar da jeg spurte han om hva han visste om saken. «ALTSÅ, jeg har jo ikke studdert, men...» Deretter fulgte en så nøye og engasjerende forelesning om lingvistikk at jeg resten av det semesteret ikke åpnet boka. Ingen andre jeg veit om kunne kombinere engasjement for kunnskap med å være engasjerende på den måten Tron kunne.


Under min fartstid på forskjellige plan i Rød Ungdom hjalp Tron meg også masse. Ikke bare med råd og terapi, men når jeg mang en gang dreit på draget og for eksempel hadde glemt å planlegge møter og konferansedeler. Da kom Tron i sin tyske bil og spurte så lavt han kunne hva det var jeg trengte innledning om. På strak arm talte deretter Tron, og alle tok notater. Jeg husker spesielt en intern organisatorisk konferanse hvor Tron snakket om feil han hadde vært med å finne på i AKP som vi ikke burde gjøre. Han fortalte om hvordan de i Sentralkomiteen hadde bestemt et visst antall saker alle medlemmer skulle ta opp i sine lokale fagforeninger. Men når Tron seinere den uka sjøl møtte opp i fagforeningsmøtet på bryggeriet han jobba på skjønte han at å følge direktivet ville i foreninga ha samme effekten som «å ta av seg buksa og ha BUKSA PÅ HUE!» Det har jeg tatt til meg som en leveregel.


Det sies om Tron at han var brutal mot partifeller og fiender på søttitallet. Jeg kjente en annen Tron. En av mange ganger under de årene jeg jobba for Tron med blant annet nettstedet Under en stein i skogen og ikke hadde gjort det jeg skulle, prøvde jeg det beste jeg kunne å gjemme meg. Jeg våknet til en telefonsvarer hvor Tron ropte «MARTIN! JEG ER IKKE KGB! Jeg veit du har driti deg ut og jeg skal ikke skyte deg men du MÅ TA TELEFON. Det andre driter jeg i». Jeg kjente en Tron som var en usedvanlig god lytter. En Tron som ringte på upassende tidspunkt for å spørre om alt gikk bra. En Tron som lærte meg å takle konflikter og å tilgi folk som driter seg ut. Jeg kjente en Tron som brydde seg om folk. En Tron som kranglet om å få låne deg penger hvis du ikke hadde noen.

Siste gang jeg så Tron Øgrim var på Sentrum Scene første mai hvor han danset glad og full omkring. Det bildet har jeg tenkt å beholde. Og jeg lover å ikke ha buksa på hodet, Tron.

......

Familien til Tron har laget en minneside for Tron Øgrim. I løpet av helgen skal jeg prøve å restaurere Under stein i skogen, Trons side, som Gisle Hannemyr i Klassekampen med rette hevder er Norges første blogg.

En sekser, tre femmere, en firer og litt sodd

Og vips var plata virkelig ute og faktisk i butikk. Et lite skredd av presseoppslag inkludert et steinras intervjuer og plateanmeldelser så dagens lys også. Jevnt over har plata til nå fått veldig god mottagelse, og låta Itjnå er også blitt lista på Petre. En sekser, tre femmere, en firer og en tre fikk vi. Ikke det at det egentlig har noe å si i den virkelige verden, men så er det altså.

Dessuten har vi starta en felles Samvirkelaget-side, hvor jeg i dag har posta linker til anmeldelser og intervjuer. Der kommer nok videoen også i løpet av morgendagen, og jeg skal antagelig skrive det som skrives skal om Samvirkelaget der fra nå av, i stedet for her. Der kommer også resten av bandet til å poste ting, så det blir nok fint.

Plata kan altså kjøpes i butikker over hele landet. Det finnes en og annen Gatas-fan som i forvirringen har fått det for seg at det er sånn at vi ikke vil at folk skal kjøpe platene våre. Så er så klart ikke tilfellet, og vi håper Gud og Hverfansen støtter tolvmannsorkesteret vårt og anskaffer seg tolvsporsalbumet fra butikken.

Bunnslammet av drittfolk

Jeg har forlengst opparbeidet meg et noe ampert forhold til de hyenene som driver forskjellige typer inkassofirmaer av forskjellig - helt eller delvis - luguber kvalitet. Det er helt enkelt fordi de tar pengene mine, prøver å ta pengene mine, har tatt pengene mine eller truer med å ta pengene mine. Grunnen til at de vil ta pengene mine er at jeg har for lite penger. Derfor er de aggressivt påtrengende og vil at jeg skal betale enda mer. Følgelig blir det enda mindre penger. Raskt danner dette et mønster få vil ha seg bekjent med eller bekledd i.

Dette alene er nok til å ville pisse i noens morgenkaffe – fortrinnsvis tilhørende noen som representerer monsteret. Gatas Parlament har sammen med Supa Sayed låta”Inkassodyret” om nettopp dette monsteret og dets forfølgelse av oss relativt fattige(re) folk. Den ble spilt første gangen på NRK Dunder i fjor, og opptaket er å finne her:


Blant denne vemmelige mengden inkassodjevler stikker deg seg fram noen spesielle sjarlataner som i større grad enn de andre ser ut til å være sorte slanger som spytter gift mot stakkarer. Jeg snakker ikke bare om de kortlivde småfirmaene som lyver og truer med regler som ikke finnes, eller rett og slett prøver å lure folk som allerede er redde og har vondt i hodet fordi økonomien presser rundt pannebarken deres som en middelaldersk torturhjelm. Disse menneskefiendtlige firmaene er jo i en klasse for seg sjøl og burde vært jagd til sjøs hvor de forhåpentligvis ville blitt sittende fast et sted midt ute i Atlanterhavet med en illsint Kaptein Haddock de bare noen stakke måneder før hadde prøvd å loppe for alt under loppekassa.

Nei da. For det kan alltid bli verre, og verre er det naturligvis. I det siste har jeg fått tilsendt tilbud om kortsiktige lån. Lån 200,000 uten sikkerhet propaganderer brevene! Og hvor har disse pågående utlånshaiene fått mitt navn og min adresse fra?

LINDORFF!!

(Grrr!!! Hsss!!! Grrr!!! Isjhhhh!!)

Hvor mye mer dust kan man med vitende vilje bli?

Derfor skriver jeg nå ned Lindorff i min lille bok med lister over bunnslam: Lindorff selger sitt register over folk som har dårlig råd og sliter med å betale regninger til folk som vil låne ut lugubre lån uten sikkerhet med høye renter. Antagelig får de også godt betalt for å selge våre navn og adresser; - vi er jo en målgruppe de veit sikkert at trenger penger (og de veit hvor vi bor). Og skulle man – gud forby – ikke få til å betjene lånet sitt til punkt og prikke, er jeg sikker på at Lindorff kan være behjelpelig med å kjøpe tilbake noe av gjelden til nye inkassokrav. De veit jo hvor vi bor.

Jeg håper alle Lindorffs ansatte inkassører faller i en stor ekkel pytt på veien til jobben. At alle på deres kontorer rammes av en diaréepidemi under firmafyllatur i Frankfurt, og at de slipper opp for dopapir. Jeg håper dere mister jobben, og sjøl havner i bunnløs gjeld, sånn som dere tydeligvis vil at andre skal. Jeg ønsker dere på alle måte vemmelse, og i den grad det er mulig å besudle min mangelfulle bemidling i nettbanken med basiller, betaler jeg motvillig mine inkassokrav herved med befengte bankoverføringer i håp om sykdom og ubehag.

Med hatsk hilsen
Martin

Musikk i butikk!

Tjoho! Samvirkelagets album "Musikk" er ute i butikk over hele landet. Løp til din nærmeste plateforhandler, eller kjøp den på nett fra Platekompaniet for 149 kr.

Itjnå kjæm på vidoii

Videoen til ”Itjnå” er nå klar og venter på å finne sin vei inn på norsk televisjon. Videoen ble spilt inn over en helg parallelt i Akerhus og Trondheim av Las Vegas Film. Her nede foregikk filmingen på Samvirkelagsmuseumet. Bildene her er derfra. I tillegg til vårt fulltallige band spiller Elsa Lystad og Tommy Tee i videoen, som foregår i den noe uklare tidsepoken ”føritida”.


Ulf Flittig Tønder, Marcus Hukkelås, Kristian Karlsen, Per Vaage, Therese Bøhn, Eivind Vaa og Reidar Myhr utgjorde til sammen teamet som har filmet, produsert og klippet videoen.

Demonstrasjoner 19 mai

Lørdag 19 mai blir det demonstrasjoner i Oslo og Trondheim mot henleggelsene i Obiorasaken, og politivold. Begge steder er demonstrasjonene klokka 14.00. I Oslo er demonstrasjonen på Jernbanetorget og i Trondheim er den på Torget. Klikk på bildet for å få opp en større versjon av Oslo-flyeren, som du kan printe ut eller sende videre.

I begge byer arrangeres demonstrasjonene av det nystartede
Respekt-nettverket som jobber for at Obiorasaken skal komme opp for
domstol, og mot politivold generelt. En hel serie organiasjoner
og partier har også tilslutta seg.

Samvirkelaget på 17 mai for alle på Kuba

Samvirkelaget spiller i år på 17 mai for alle - et av de kuleste arrangementene som er i Oslo i løpet av året. Hvert år samles tusenvis av folk rundt Kubaparken for å grille, feste, drikke, prate, danse and whatnot på den antirasistiske feiringen av 17 mai. I år er altså vårt nye band på plakaten. Kubaparken er ute, og det er gratis og ingen aldersgrense. Vi spiller kl 19.00. Be there!


Vi spiller dessuten på Pøbelrock på Uffa i Trondheim lørdag 19 mai. Der koster det rundt 60 kroner å komme inn.

(Jeg gjorde en liten opprydning, sånn at demonstrasjonene 19 mai ble en egen post).

Samvirkelagets album utsatt til 21 mai

Samvirkelagets album, som altså heter ”Musikk”, er blitt utsatt en uke. Det skulle egentlig være i butikk førstkommende mandag 14 mai, men utgivelsen er blitt forskjøvet til mandag 21 mai.

Det er ikke akkurat uhørt at et album ikke slippes den dagen det opprinnelig blir annonsert at det skal utkomme. Noen plater blir flytta måneder av gangen, for oss lyttere tidvis tilsynelatende uten grunn. Da hender det jo også at man etterhvert mister interessen i all ventinga.

Grunnen til at vårt album ble utsatt en uke er helt enkelt at Politiets Fellesforbund jo har forsøkte å stoppe skiva vår via domstol. Derfor ventet plateselskapet med å trykke opp albumet til kjennelsen i Trondheim Tingrett var klar. De og vi risikerte jo å brenne inne med tusenvis av eksemplarer av en CD som kunne ha blitt forbudt. På grunn av tiden dette tok rekker den fysiske plata helt enkelt ikke å være i butikken nå på mandag.

Det er selvfølgelig irriterende, både for oss og for folk som gleder seg til plata. Men det er altså PFs Arne Johannesen og hans våpendrager advokat Jens-Ove Hagen vi kan takke for utsettelsen. Forhåpentligvis får de ikke gjort mer skade innen den tid, men man veit jo aldri.

I mellomtida er altså singelen vår "Itjnå" å finne i iTunes for åtte spenn.

Min appell i demonstrasjonen i Oslo 8 mai

Foto: Nils A Raknerud

Jeg heter Martin og er med i Gatas Parlament og Samvirkelaget. Vi spilte i januar i år inn en låt mange nå har hørt om, men få har fått høre. Vi lagde denne låta for å ta opp noe vi mener er et alvorlig problem i Norge, på den måten vi kan best som musikere. Låta vår, som heter ”Stopp volden”, handler om to politivoldsaker hvor den samme politimannen har hovedrollen. Først mot en vaskehjelp på jobb for å vaske banken hun jobbet i, seinere mot en sosialklient som søkte økonomisk hjelp.

TV2 avslørte i går at den samme mannen har blitt anmeldt en tredje gang for å ha kvele en norsk innvandrer. Jeg veit ikke hva slags jobb denne tredje mannen har, men jeg er sikker på at heller ikke han er bankdirektør.

Politiets Fellesforbund hevda vår låt var ærekrenkende og at den stakkars betjenten ville få store psykologiske problemer hvis navnet hans kom ut som musikk. Politiets advokat sa i rettssaken at ”folk som hører på denne typen musikk som Samvirkelaget lager leser ikke aviser og er derfor ikke i stand til å gjøre seg opp en informert mening”.

Derfor var det ufyselig viktig for politiet å stoppe låta, for å forhindre at en uskyldig mann ble hengt ut av den dumme uvitende mobben som ikke er i stand til å se kritisk på ting.

Vi svarte med et tilbud om å ta navnet på politimannen ut av låta, sånn at både sangen og saken skal handle om det som er viktig å ta opp her: Baidoo-saken og Obioras død og politivold. Det hjalp ikke for politiet.

De krevde at låta skulle stoppes uansett om navnet til politimannen var med eller ikke. Når jeg noen dager etter møtte den illsinte talsmannen for politiets fellesforbund i debatt på NRK sa han at ”det er en prinsippsak for oss i politiet at deire ikke skal få henga ut en heil yrkesgruppe på denne måten”. Jeg skal oversette: Politiet skal ha monopol på å bestemme når politiet gjør feil. Og ingen andre skal blande seg inn.

Det var ikke politimennenes hensikt å drepe Obiora fordi han var afrikaner. Men politivold rammer ikke tilfeldig. Den rammer underklassen i samfunnet. Den rammer de politiet veit at de kan banke opp uten at det får noen konsekvenser.

Sånn sett er det Spesialenheten og politimesteren i Trondheim har gjort minst like ille – de har bekrefta enda en gang at politivold er greit. At politiet har rett til å bruke så mye vold de vil uansett hva slags følger det får. Selv når noen dør.

Det er bare i politiets arrogante logikk det går an å påstå at vitner som så Obiora bli kvælt også utenfor sosialkontoret, mens han lå på bakken iført håndjern – egentlig bare så politimennene prøve å ta pulsen hans. Det er bare i politiets arrogante logikk at det går an å påstå at Obiora døde av at han lå på bakken og var en svært opphisset mann. Selv om både vitner og obduksjonsrapporten taler klar tale: Mannen ble kvalt.

Det er bare i politiets arrogante logikk det henger på greip at det tar de en og en halv uke å få reist rettssak for å stoppe en låt som kritiserer dem – samtidig som de somler i åtte måneder med å etterforske en sak hvor de veit hva som har skjedd, hvem som var involvert og har vitner som så hva som skjedde.

Det er klart at det må finnes politi, og politiet må kunne bruke makt når det er nødvendig. Men gir man rett til maktbrukt til denne typen voldsmenn, som gang på gang kommer i søkelys for vold og overgrep, må man ta å skjerpe inn på kontrollen.

Samvirkelaget skal fortsette å spille låta Politiets Fellesforbund ville hindre oss i å gi ut eller spille på konsert. Både her nå og på konserter herfra og inn i evigheten. Vi skal gjøre det i håp om å lage så mye rabalder rundt saken som mulig. Vi håper at alle dere som er her også kan gjøre det – på den måten hver av dere kan gjøre det best.

(Min debut som appellant, utenfor Justisdepartementet tirsdag 8 mai)

Arne Johannesen koko bananas

(Foto: Kristin Fagerlid, Ny Tid).

I dag demonstrerte folk i Trondheim, Oslo, Bergen og Skien mot henleggelsen av sakene mot de involverte i pågripelsen til Obiora, og politivold generelt.

I Oslo holdt Akhenaton de Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, Brother Buntu, Negar Enayaty fra Rødt, Elwis Nwosu og Hernand Rojas fra SV og jeg appell. Etter min appell spilte vi den ”redigerte” versjonen av låta uten navnet til politimannen slik den kommer til å være på Samvirkelagets album. Knut Storberget kom dessuten ut av Justisdepartementet og oppfordret folk til ikke å være sinte. En noe merkelig uttalelse, kan man si.

Jeg leser nå med overraskelse at Arne Johannesen umiddelbart etter demonstrasjonene rykket ut i media og hevdet at det er ren sjikane å spille "Obiora-låten", som han nå kaller den.

La det være helt klart at det Arne Johannesen prøver å gjøre er å trekke oppmerksomheten vekk fra fokuset som nå er på politiet og politivold.

Han juger – eller i beste fall uttaler seg om ting han åpenbart ikke veit noe om – når han sier at vi spilte låta med mannens fulle navn. Det gjorde vi ikke.

Og det er heller ikke det dette handler om for forbundshissigproppen. Arne Johannesen driter i den konkrete politimannens ve og vel – for ham handler dette om at vi kritiserer politiet.

Eller som han sa i debatt mot meg på NRK Kulturnytt i forrige uke: Det er en prinsippsak for ham og Politiets Fellesforbund at vi ”ikke skal få henge ut en hel yrkesgruppe på denne måten”.

Utspillet hans om sjikane er helt enkelt en avledningsmanøver, og intet annet.

Kommentarer i Verdens Gang og Dagsavisen

Heldigvis er det ikke alle som biter på politiets sensurskrikeri. VGs Stein Østbø har en veldig bra kommentar i sin spalte ”Helt Stein” i dag. Han skriver blant annet at ”Politivold og maktmisbruk er et onde som heller ikke politiet selv kategorisk kan avvise. Hadde det ikke forekommet, ville ingen ha snakket om det. Men det er det altså. Svært mange, faktisk. Ergo trenger Norge låter som «Stopp Volden». I selvinnsiktens savn og ytringsfrihetens navn.”


Bernt Erik Pedersen er ikke dårligere enn at han innrømmer i Dagsavisen at han føler seg som en forbryter mens han går rundt og nynner på ”Stopp volden”. Han skriver i sin kommentar Stopp volden - ikke Samvirkelaget at ”hadde Politiets Fellesforbund latt saken ligge, ville Samvirkelaget-låten vært glemt allerede, som ett av mange kontroversielle saker der rapperne i Gatas Parlament er involvert. Nå er navngivingen av politimannen blitt en nasjonal debatt av prinsipiell betydning. Fordi Politiets Fellesforbund selv har valgt å kjøre en konfrontasjonslinje her, og i enden av den linja ligger det ubehagelige konsekvenser - som potensielle bilder av uniformert politi som stormer en scene og tar mikrofonen fra en sanger”.

Lydverkets reportasje på YouTube

Lydverkets reportasje fra innspillinga av albumet vårt i Hommelvik ligger nå på YouTube i flere versjoner av litt varierende kvalitet. Du kan også se hele programmet på NRKs Nett-TV.

Innslaget ble sendt onsdag 25.4 kl 23.15 på NRK1 Lydverket, og er produsert av Ekkofilm i Trondheim.

Etter bevisets stilling

Og vips, med denne nonchalante formuleringen, omgår Spesialenheten vitneutsagn om at Obiora ble kvalt også utenfor sosialkontoret, etter at han var lagt i bakken med håndjern. Vitnet må ha forvekslet kvelning med at de prøvde å finne ut om mannen hadde puls. Det ligner jo svært, skal man tro Spesialenheten.

Vips blir en rasjonell og rimelig forklaring på hvordan mannen avled borte, og dødsfallet blir til en mystifistisk blanding av at Obiora selv var opphisset, at han ble kvalt tidligere – men slettes ikke på en kritikkverdig måte – og at han lå på bakken. Hvorfor vitnetmålet ikke blir trodd forklares ikke.

Obiora har selv skylden for at han ble kvalt, hevder politiets etterforskningsorgan etter å ha etterforsket gamle kollegaer i åtte måneder.

- For tre av de involverte er saken henlagt etter bevisets stilling. For den fjerde politimannen er saken henlagt fordi vi ikke har funnet bevis for at det er begått noe straffbart, sier Jan Presthus, leder for Spesialenheten på Hamar, til NTB.

Say no more.

Samvirkelagets singel i sjappa

Første gang Hopalong Knut og Gatas Parlament befant seg på en scene samtidig var dagen ingen ringere enn 1 mai – og scenen var selvfølgelig på det nedlagte sagbruket i Hommelvik, Trøndelag.

På samme dag to år etter slapp vi altså singel sammen. En musikalsk- og tematisk-oppdatert rapska-versjon av Hans Rotmos klassiker «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl» fra 1975. Et sammensurium av ska, solidaritet, solskinn og sang.

Låta kan nå anskaffes hos iTunes Store for den nette pris av 8 kroner. Den kommer ikke til å bli trykt opp på CD som singel, men er altså nå tilgjengelig som en forsmak på albumet. Kle på deg spanderbuksene og invester i en sommerhit!